Øya-motstandere gjør opp status
Lars Vik og Petter Øygarden gjør opp status fra heftige debatter rundt utbygging av Bratsberg Brygge, og spesielt om Øya ut i elva.
Starten
Petter Øygarden, kom hjem fra USA på 90-tallet. Han så byen med nye øyne, synes det så ganske trist ut, og bestemte seg for å bygge noe nytt. – Bratsberg Bruk var i forfall, begynner Petter.
– Ja, jeg husker at Bratsberg var et nitrist område, trafikkskole, masse råning og en pølsekiosk, skyter Lars inn. – Da gikk vi til kommunen, fortsetter Petter. Vi engasjerte arkitekter for å se hva vi kunne gjøre. Det var skisse med hotell der og øy her, og store bygningsmasser. Petter peker. Da tok det helt av, sier han.
Jeg gikk helt i vranglås
– Ja, vi fikk se en skisse med et hotell, et høyt bygg rett ut i elva. Da gikk jeg helt i vranglås, sier Lars. Jeg synes det var helt gæærnt å bruke elva til et kommersielt foretak. Og jeg synes skissa var stygg, det var for høyt, for heftig og voldsomme planer jeg hadde mye meninger om.
Debatten
Hvordan gikk debatten om byggeplanene her? – For det meste i avisa, sier Lars. Det var ikke digitalt debattklima som nå. Vi lagde underskriftsaksjon da! Det ble hevdet at 12 000 skrev under, minnes Lars. – Vår datter skrev under, svarer Petter. Hun var 13 år, kom hjem fra byen og fortalte at hun ble bedt om å skrive under på et ark. Da jeg spurte hva det var, visste hun ikke helt, men svarte at det stod noe om Øya, forteller Petter lattermild.
Kampen
Det ble jo mange debatter om Bratsberg Brygge forteller Lars. Mange engasjerte seg. Men det var først senere når folk så at øya kom, at det var folkemøter, rett før siste bystyre på rådhusplassen. Det var roping og hoing. Da trodde jeg at ØYA var lagt død, sier Lars. – Reguleringsplaner gikk jo gjennom, sier Petter. – Ja, Jeg hadde sovet i timen, sier Lars. – Jeg mener jo at prosjektet ble bedre og bedre for hver runde det gikk gjennom kverna, for hvert åpent møte, etter hvert avisinnlegg, og hver arkitektskisse, sier Lars. – Hva synes du Petter?
– Jo, det ble bedre, faktisk. Petter nikker. Det første vi tegnet var et sånt bykvartal med boliger, to store bygg. Når vi begynte å se på det i etterkant, så vi kanskje at det var feil måte å utvikle Bratsberg Brygge på. Så hadde vi en ny runde med regulering. Da kom Børve og Borchsenius med lamellbygg ned mot elva. Hele tanken med øya som et siste utbyggingstrinn var at den skulle trappe bygningsmassen ned mot vannspeilet. To bygg på land er heller ikke bygd, sier Petter. Vi så at de ville ligge for tett om vi bygde etter opprinnelig plan.
– Jeg har tapt øya, sier Lars. Men nå er den jo her. Og dette er det fineste på Øya for meg, kaféen og uteområdene som er for alle. Tenk på det, hadde det bare vært leiligheter – hadde det vært utrolig stusselig. Og torget der borte, Bratsberg Torg, eller hva det heter, det er blitt veldig fint med vannkanal, kunst og bryggeanlegg. Der liker jeg godt å sitte. Jeg skulle gjerne hatt en liten kiosk eller kaffebar som sydet av folk der hele døgnet. – Vi har jo nå fått fem serveringssteder mellom Elvebredden og Øya – det er jo ikke så aller verst, svarer Petter. Folk kommer gjerne hit når de skal treffes i byen.
Hva kom konkret ut av debatten?
Selv om jeg ikke synes noe særlig om den øya, så har jo Petter fått flere folk til å bo i byen da
– Offentlige arealer, restauranter og kanaler, svarer Petter. Vi har bygd gode uterom hvor folk kan møtes og investert i kunst og utsmykking. Det er store arealer for alle rundt Øya her og ned mot elva. Jeg er fornøyd med uterommet. Hadde vi ikke bygd øya skulle vi ha bygd annerledes på land. Når vi bygde øya så vi mye stor fisk som gikk forbi her. Kanskje gangveien på utsiden av Øya kan bli en yndet, urban fiskeplass.